Museene tar vare på mer enn gamle gjenstander. Aust-Agder museum og arkivs store samling inkluderer også 221 levende planter. Cirka 150 av disse er rabarbraplanter, over 80 ulike sorter. Store, små, med tykk stilk, tynn stilk, rødt kjøtt eller hvitt. Bladene kan være runde, spisse, fra blågrønne til lysere grønt.

– Plantene våre er først og fremst en del av et sikkerhetsnett i en nasjonal genbank for planter som Norge mener er viktig for oss som mat, sier leder ved Grimstad bys museer, Anita Estensen.

Over hundre år gamle

Vivian Stølen er egentlig pensjonist, men som tidligere stedsansvarlig for Norsk Hagebruksmuseum på Dømmesmoen, jobber hun nå på timesbasis med museets plantesamling. I tillegg til rabarbraen, utgjør den blant annet over 30 ulike eplesorter, og noen pære- og plommetrær.

Rabarbrasamlingen vokser stadig. Den siste planten kom bare for noen uker siden. De eldste planene er antageligvis over hundre år gamle og kommer fra Fuhr i Grimstad, som en gang var landet største vinprodusent. Rabarbraplantene «Konseservers» og «Victoria» er de samme som ble brukt i rabarbravinproduksjonen der.

– De var en gave fra Mons Fuhr og ble flyttet hit da vi startet samlingen. Så lenge rabarbraen får godt stell, litt gjødsel og nok vann, kan de leve i lenge, sier Stølen.

Gentester alle plantene

For tida samles det inn bladprøver fra rabarbraklonene i den norske samlingen. De skal til DNA-analyse i Tyskland senere i år.

–  DNA-analysen gjøres særlig for å få en bedre oversikt over den genetiske variasjonen som finnes i samlingen, men analysen kan også være nyttig med tanke på å finne dubletter i samlingen, med likt genetisk materiale. I så fall kan disse fjernes fra samlingen, sier Lars T. Havstad, forsker ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi.

Det er til sammen rundt 85 kloner som skal gentestes i 2026. NIBIO på Landvik i Grimstad har selv over 80 rabarbraplanter.

– Av sikkerhetsmessige grunner prøver vi å ha kopi av alle rabarbraklonene i den nasjonale rabarbrasamlingen på minst to ulike steder. Spesielt nå i 2026 har vi hatt fokus på å få ordnet back-up til alle klonene, og i mai i år ble av den grunn flere kloner delt og flyttet enten mellom Dømmesmoen og Landvik eller den andre veien, sier Havstad. 

30 liter syltetøy

Rabarbraen på Dømmesmoen blir brukt til syltetøy til vafler og sveler på Hagebruksmuseet.

– Hvert år koker vi sikker 30 liter syltetøy. Det er sommerhjelpenes oppgave, og vi koker store gryter som fryses ned. Dette er ekte, hjemmelaget syltetøy, sier Vivian Stølen.

Rabarbraen blir også brukt i formidlingsopplegget «Historie på glass», for 5.- 7. trinn. Det er et undervisningsopplegg der Grimstad bys museers formidlere pakker med seg både lokale råvarer og lokalhistorie og reiser ut til skolen. Sammen med elevene bearbeider de både kunnskap og råvarer for så å lagre det trygt på glass. Nesten 200 elever i Grimstad har i skoleåret 2025/2026 tatt imot dette opplegget. 

– Vi ser at elevene synes det er veldig kjekt å lage syltetøy som de kan ta med hjem. De lærer også hvordan de kan sterilisere syltetøyglassene, og det er fint å se at mange av elevene er opptatt av å få til steriliseringen riktig, slik at syltetøyet kan vare lenge. Jeg tror de får noen aha-opplevelser i forhold til hvordan vi kan ta vare på frukt, bær og grønnsaker og at vi ikke trenger å kaste så mye mat. For oss er det viktig å ha fokus på mindre matsvinn. Men også å lære elevene at Grimstad har hatt en rik og mangfoldig konserveringsindustri gjennom tidene, forteller formidlingsansvarlig Therese Strupstad Hagen ved Grimstad bys museer.

Enkelt å konservere

Stølen selv bruker rabarbra både til syltetøy og saft. Bruker du bare den øverste delen av stilken og i tillegg skreller den, får du helt grønt syltetøy.

– Det synes jeg er litt gøy, det er litt mer innbydende enn det gusjerosa, sier hun.

Bladene på rabarbraen går rett i komposten. De er giftige.

– Under krigen oppfordrer britiske myndigheter innbyggerne også til å spise bladene, på grunn av matmangel. Da var det visst flere som døde. Men jeg har spist blomsten, dampet som blomkål, forteller Stølen.

Syltetøyet på Hagebruksmuseet inneholder kun rabarbra, vann og sukker. Men Stølen har også laget syltetøy der rabarbraen er blandet med aprikos, ingefær kanel eller eple. Rabarbra har mange bruksområder, og sesonger en lenger enn mange tror.

– Det sies at rabarbra må høstes før St.Hans, men det stemmer ikke. Den kan høstes så lenge planten er fin. Fuhr høstet rabarbra til vinen sin to ganger i året, sier Stølen.

Hun tipser også om at rabarbra holder seg godt på glass hvis man bare kutter den i biter, skyller og heller på kokt vann.

– I tillegg til tyttebær og multer er det en av få vekster som kan konserveres så enkelt. Det er nyttig i en beredskapssituasjon. Her har du C-vitamin gjennom hele vinteren!

BESØK NORSK HAGEBRUKSMUSEUM: Rabarbrasamlingen kan beskues på Dømmesmoen. Finn ut mer om Norsk Hagebruksmuseum her