– Berøring er den sansen som, i tillegg til hørsel, kompenserer mest for manglende syn. Da blir det ikke så vanskelig å forstå at et museumsbesøk for blinde har gitt lite mening når gjenstander og informasjon befinner seg i glassmontre eller med tydelig beskjed om berøring forbudt, sier Astrid Hopland Svensen, fylkesleder i Norges Blindeforbund Vest-Agder.
Hun er blind, men født sterkt svaksynt. Gjennom prosjektet har hun og andre i Blindeforbundet i Aust- og Vest-Agder bidratt med nyttige råd og perspektiv.
– Frem til nå har det blitt lagt liten vekt på hvordan en skal legge til rette for synshemmede besøkende. Nå har vi fått bedre kompetanse, og blitt mer bevisst på dette i vår formidling, forteller Therese Strupstad Hagen, prosjektleder og formidlingsansvarlig i Aust-Agder museum og arkiv.
Kurs i synstolking
Prosjektet «Tilgjengelighet for blinde og svaksynte i museer» har fått støtte fra Kulturdirektoratet og har bestått av flere deler. Del en var kurs for formidlere i synstolking og audiobeskrivelse som metode. 21 museumsformidlere i fylket gjennomførte et todagers kurs i synstolking på Kunstsilo i Kristiansand. Kursholderne var fra britiske Vocal Eyes, som er spesialister i synstolking og tilgjengeliggjøring for blinde og svaksynte i kulturinstitusjoner. Etter kurset, i prosjektets del to, fikk museumsformidlerne mulighet til å øve seg i egne museer med representanter fra de to fylkeslagene i Blindeforbundet som brukerpanel.
Noen av funnene fra befaringen
Del tre var befaringer med Blindeforbundets brukerpanel, som gjennomgikk tre ulike formidlingsarenaer ved de tre museene. Brukerpanelet hadde befaring i Kunstsiloen i Kristiansand, Ibsen-museet i Grimstad og friluftsmuseet Kristiansand museum. Tre helt ulike visningssteder. Brukerpanelet så blant annet på om det fantes ledesystemer, punktskrift, trapper og trinn, belysning og synstolking av gjenstander eller kunstverk ved hjelp av KI.
De kom tilbake med konkrete ønsker og råd, som bedre kontrast på plansjer og skilt, mer ustrakt bruk av QR-koder, større skrift ved kunstverkene og større grad av taktil formidling.
– Vi ønsker at museene lager modeller av ting som er lov å ta på. Smykker, spenner, vev. Å ha en gjenstand i hendene gir en helt annen opplevelse. For eksempel har Kunstsiloen laget en modell av bygget, det er veldig bra, sier Svendsen.
Som en viktig del av prosjektet ble det utarbeidet en rapport av Blindeforbundets to fylkeslag på Agder etter befaring på museene. Rapporten inneholder forslag til tiltak for bedre tilgjengeliggjøring i våre museer for blinde og svaksynte gjester.
Bedre rustet til å formidle
Prosjektleder Therese Strupstad Hagen forteller at museene allerede har tatt imot flere grupper med blinde og svaksynte. Nå føler de seg bedre rustet til å formidle kunst- og kulturarven til grupper som trenger ekstra veiledning.
– Vi har godt av å utfordre og forbedre oss for grupper som trenger oss på helst spesielle måter. Det er nyttig med et nytt blikk på vår museumsinnsats, sier Ellen Aslaksen, direktør i Aust-Agder museum og arkiv.
Måler er at rapporten kan være til hjelp for andre museer, og at arbeidet blir videreført i planverk og formidling.
– Dette er et viktig arbeid. Det ene er det gode samarbeidet vi har fått til, det andre er konkrete tiltak som gjør at alle kan få tilgang. Det er mange lavthengende frukter som vi kan ta med oss videre, sier John Olsen, direktør i Vest-Agder-museet.
